Ny bok i Mai 2017!  Du og Barnet. Om å skape gode relasjoner med barn.

Her finner du referanser til mine arbeider, anmeldelser av disse og intervjuer om temaer hentet fra dem. Flere arbeider, både de publiserte og upubliserte og de som er utsolgt fra forlaget, vil bli lagt ut her etter hvert som de foreligger digitalisert, og eventuelle rettigheter er avklart. Tanken er at det skal bli mulig for interesserte lesere å oppspore bøker, artikler, forelesninger og anmeldelser – en tanke som tilskrives Lavrans Løvlie. Uten hans begeistring og dyptpløyende kunnskap hadde denne hjemmesiden aldri blitt en realitet.

Rundt 1960 hadde jeg fått opplæring i hvordan vi kan forstå individet. Etter hvert ble det interessant å se på relasjonen – det vil si samspillet mellom to eller flere individer. Når jeg snakker om ”relasjon”, er det fordi jeg trenger et samlebegrep for mange forskjellige forhold, mor-barn-forhold, familieforhold, vennskapsforhold, psykoterapiforhold osv. Målet er å forstå grunnleggende prosesser som er felles for forskjellige forhold. Studier i forbindelse med mitt MA- og Ph.D-arbeid aktualiserte nødvendigheten av et fokus på relasjonsforståelsen (se ”Fagbiografisk skisse”). Familieterapiens – og ikke minst parterapiens – inntreden i USA på denne tiden, styrket også min interesse for det relasjonelle samspillet. Senere har moderne spedbarns-forskning spilt en avgjørende rolle for relasjonstanken (se A-7).

Tidlig på 60-tallet oppdaget jeg, inspirert av filosofen Hegel, begrepet anerkjennelse. Anerkjennelse er knyttet til interpersonlige relasjoner og ble viktig for terapeutens holdning til klienten. Dialektikk er relevant for både relasjoner og anerkjennelse, særlig for forståelsen av hvordan vi skaper hverandres forutsetninger i samspill. Vi skaper gjensidige premisser for partenes utvikling og for utviklingen av forholdet. Dessuten har det vært nyttig å tenke at relasjonelle prosesser står i et dialektisk forhold til prosesser i individets egen, indre opplevelsesverden. For eksempel kan det tenkes at dersom jeg er fjern fra den andre, er jeg antagelig også fjern fra indre prosesser i meg selv. Det ytre og det indre henger sammen og utsier noe om hverandre.

Anerkjennelse er et overordnet begrep som skulle romme de mange aspektene av denne holdningen (empati, aksept, bekreftelse, respekt og likeverd). Jeg har deretter jobbet med å forstå og skrive om anerkjennende prosesser i relasjoner, spesielt deres rolle i psykoterapeutisk samspill. Begrepet har en dagligdags betydning som sitter dypt i oss. I denne betydning dreier anerkjennelse seg om å prestere, få ros, og bli hedret og beundret. Denne ytre anerkjennelse innebærer altså at vi blir sett og hedret for det vi presterer. Det er selvsagt viktig nok, men den blir ytre i den forstand at det dreier seg om det som verdsettes eller beundres med hensyn til prestasjon. Jeg skiller derfor ytre anerkjennelse fra det jeg etter hvert har kalt indre anerkjennelse. Indre anerkjennelse retter fokus mot den andres indre opplevelsesverden med alle dens komplekse tanker og følelser. Den du er som menneske, din verden av følelsesmessige opplevelser må bli sett og forstått og dermed akseptert og bekreftet. Forståelsen av indre anerkjennelse har vært debattert både blant fagfolk og studenter. Min hypotese er at indre anerkjennelse ikke bare er nødvendig som klinisk holdning, men har dessuten terapeutisk effekt i seg selv (A-7, C-10). Etter hvert fant jeg solid støtte for slike antagelser både i filosofi (primært fra Hegel og Kierkegaard), psykologisk teori, psykoanalytisk forskning (spedbarns-forskning), nevropsykologi, og fra lang klinisk erfaring (terapipraksis). Indre anerkjennelse innebærer psykisk næring for den nyfødte og for barn gjennom hele barndommen, og fortsetter å være viktig gjennom livsløpet (se A-7, A-3, B-9 og D-10).

Indre anerkjennelse henger på ulike vis sammen med forskjellige psykiske prosesser, inkludert de som finner sted i det ubevisste. Individets selvopplevelse og opplevelse av andre, så vel som angst, depresjon, trygghet, utrygghet og god eller dårlig selvfølelse er eksempler på prosesser som står i sammenheng med anerkjennelse. På den måten blir anerkjennelse forstått som relevant i alle relasjoner, ikke bare i de terapeutiske.

Dette skrives på begynnelsen av 2015 – fem år etter at jeg avsluttet min psykoterapi-praksis. Psykoterapi er fortsatt min hovedinteresse. Hjerneforskere har, med forankring i psykodynamisk tenkning, pekt på at omsorg og intersubjektiv, følelsesmessig deling er viktig for hjernens fungering og utvikling. Dette støtter min forståelse av indre anerkjennelse og tidlige relasjonserfaringer. I tillegg har kroppsspråk, særlig ansikts-kommunikasjon fått økt oppmerksomhet i tenkningen om relasjonelle prosesser – noe som fremgår av mitt seneste arbeide (B-10). Nevropsykologiens bidrag er grenseoverskridende og utvider vår forståelse og vår forskning på psykoterapi (Se tanke-eksperimentet i B-10, s.163-164).

Helt til slutt, la meg gjenta at for meg er individets indre følelsesverden et mer sentralt fokus enn ytre definerte egenskaper og kognitive forståelsesformer. Dessuten hviler mitt faglige arbeid på en grunnleggende overbevisning om at vi i hele vårt virke må jobbe aktivt for ikke å miste av syne det enkelte, det unike, og som sagt, det opplevende mennesket vi står ovenfor. Vår avhengighet av teori, systemer, faglige retninger, helseforetak, skoler og arbeidsplasser kan lett bidra til at vi blir styrt vekk fra det enkelte individ. Vi risikerer å overse den personen, stor eller liten, alene eller i gruppe, som til syvende og sist begrunner vårt arbeid. Ved å anerkjenne det opplevende individ, mener jeg at vårt engasjement får en lidenskapelig og meningsfylt rettesnor.

Notat om visning av innholdet på disse nettsidene

Noe av innholdet er i PDF-format, og vises best i full bredde på Mac/PC. På mobiltelefon og tablet kan det være fordelaktig å åpne artiklene i en egen PDF-leser, som for eksempel iBooks.

I referanselistene er utlagte digitaliserte produkter flagget f.eks. slik: PDF -enten som “Accepted Manuscript” (AM) eller som “Version of Record” (VoR) når dette er identisk med AM.

Språk er norsk dersom intet annet er flagget:     .